Kan du bli den neste J.K Rowling? Den neste Steve Jobs? Det neste bake-, festfikser-, makramé-, male-, foto-, musikk-, coach-, bok-, finans-stjerneskuddet? Klart du kan! Her får du inspirasjon til hvordan satse på seg selv!

 

En ting du kanskje ikke vet om meg (Guro) er at jeg har hatt en liten, men ganske mange år lang karriere som DJ.

I 2008 gikk det opp for meg at jeg ville spille den musikken jeg likte å danse til på nattklubber. Så da det ble arrangert et lite DJ-kurs på student-huset Villa’n i Helsingborg, var jeg helt med.

Første gang jeg skulle spille var jeg så nervøs at jeg spydde på plenen utenfor Villa’n.

Men da jeg startet spillerne og musikken runget over høyttalerne så fullførte jeg spillejobben uten for mange feil. Og jeg elsket det! Fra da vokste drømmen om å bli DJ på store nattklubber, få jobber utenlands, lage mine egne låter.

Jeg kom et stykke med to av tre av disse drømmene. Det ble i alle fall spillejobber på de største nattklubbene i Helsingborg! Og hadde en liten jobb i en kjeller i New York, og på en bar i Guatemala. Men noen egne låter ble det aldri. Hva var det som stoppet meg fra å satse mer enn halvveis?

 

Et hav av grunner, unnskyldninger og forklaringer

Grunn nummer 1: Jeg var ikke “så god på det tekniske”. Hvilken kabel skulle egentlig hvor for at det skulle komme lyd? Jeg var usikker, og hadde opplevd å knote mye med kabler rett før jeg skulle begynne å spille. Vanligvis var det bare plug and play.

Følelsen av å stå bak miksebordet, svett og uten noen å spørre var ganske… grusom. Og det satt en støkk i meg. Men hvis tankene mine hadde vært “dette er det bare å lære, jeg vil kunne det like godt som andre, og jeg har ressursene som kreves for å få det til”, så hadde kanskje karrieren min sett annerledes ut.

Jeg ble bare så redd for å gjøre feil at jeg var fryktelig nervøs før hver spillejobb, og “jeg er ikke så god på det tekniske” ble en tanke som jeg ikke jobbet nok med å snu eller motbevise for meg selv, for å satse skikkelig på meg selv som DJ.

 

Negativt tankekjør setter effektivt stopp for drømmer

Grunn nummer 2: Jeg var ikke “kjekk gutt som jentene siklet etter”. DJen på den ene store nattklubben i Helsingborg var helt døv for om ting gikk i takt. Det var en pine å stå på dansegulvet og være veldig opptatt av at ting må gå i takt. Men han var jo kjekk, og jentene kastet lange blikk etter ham. Jeg ga litt opp der og da, tror jeg.

Etter en spillejobb som gikk superbra på samme klubb fikk jeg aldri svar på om jeg kunne få flere. Men jeg observerte at DJen som ikke kunne beatmixe for 5 øre stadig spilte i helgene. Hvor mye måtte jeg bevise for å ha en plass blant alle disse gutta?

Negativt tankekjør kan ødelegge enhver drøm om å satse på seg selv. Herlighet, liksom. Jeg er da en søt jente. Som kan beatmixe! Hvorfor skulle jeg ikke ha noe der å gjøre?

Men flere ganger ble jeg møtt med fordommer. Ble hasteinnkalt til en spillejobb, slapp det jeg hadde i hendene og dro, bare for å få kontrabeskjed om at daglig leder i baren ikke ville ha jenter, for “jenter spiller ikke hardt nok”. Ble jeg forbanna? Oh yes. Satset jeg bare hardere? Nei. Jeg tok det som en sannhet det han sa, og det mange andre viste gjennom å bare være menn, menn, menn bak spakene.

Grunn nummer 3: Alle de «ordentlig» DJene lager egne låter. Jeg har ikke et studio, så da kan jo ikke jeg det. Dessuten er jeg ikke så god på det tekniske, og Ableton Live (hvor låter ble laget) er altfor avansert for meg. Bla bla bla.

Bruker du noen sånne unnskyldninger for å ikke satse på deg selv?

I så fall er du hundre og ørti prosent ikke alene! Men…

 

Hvis ikke nå, når skal en våge å satse på seg selv da?

Hva som kunne skjedd om jeg hadde forholdt meg mer aktivt til valget jeg hadde om å våge å satse på meg selv og skape en DJ-karriere, vet jeg ikke. Kanskje jeg hadde vært headline sammen med Avicii på Ibiza på den beste festen jeg noen gang har vært på! Jeg er glad for alle de mindre festene jeg har fått spille på frem til Covid-19 satt en seriøs stopper for ballet, det er ikke det.

Men jeg kunne definitivt spilt på en annen nattklubb på Ibiza, for fyren jeg så bak miksebordet i et lite rom i den svære klubben hadde akkurat de samme låtene på listen som jeg hadde på det tidspunket. Og han kom også ut av takt et par ganger. 

En ting som er sikkert er at det ikke kommer noe godt ut av å dvele ved “hva hvis…”. Selv om det er utrolig lett å ramle tilbake til fortiden og gremmes over veiene en ikke gikk. Det viktige er: hva nå?

Jeg tror nå at den eneste forskjellen på de som har en egen business de lever av og de som ikke har det, er at de som har det satset på seg selv. Alle har et forskjellig utgangspunkt, men hvis du vil være din egen sjef handler det om å la unnskyldninger være unnskyldninger, og ta små steg fremover.

Lær én ny ting i det som er ditt Ableton Live hver uke. Ring én “nattklubbeier” du synes virker kul og spør om en kaffe for å snakke om mulige samarbeid. Lag en liste over mulige kunder som kan trenge at du kommer inn og mikser låter på mye måter.

Jeg har trua på deg! Har du?